Strengere krav til utlånspraksis fører til flere avslag på søknader om forbrukslån

Norske husholdningers samlede gjeld har vokst jevnt og trutt, og det handler da både om sikrede lån som boliglån og usikrede lån som forbrukslån. Så lenge som rentenivået overlag er lavt utgjør den økte gjeldsbelastningen ikke noe akutt problem i seg selv, men organisasjoner som det europeiske systemrisikorådet (ESRB) advarer om at den høye gjeldsbelastningen utgjør en risiko for norsk økonomi.

Et verktøy som Regjeringen har brukt til å dempe veksten i gjeld, er den såkalte boliglånsforskriften. Den stiller krav til bankenes innvilgelse av boliglån, og mange kjenner sikkert til kravene til for eksempel 15 % egenkapital. Det ser ut til at denne forskriften har vært en bidragende årsak til at veksten i boligprisene er dempet. Med tanke på dette har Regjeringen også fastsatt en tilsvarende forskrift for forbrukslån.

Forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån

Forskriften kalles da for «Forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån», det er kanskje ikke like kort og enkelt som boliglånsforskriften, men det forklarer veldig greit hva denne forskriften handler om. Det er flere likheter mellom de to forskriftene:

• Gjeldsgrad til den som søker om lån skal ikke overstige 500 %. Det er altså den samme grensen som i boliglånsforskriften, og det gir mening i og med at det handler om total gjeld i begge tilfeller. Det er tross alt den totale gjelden som skal betjenes, uansett om den er sikret eller usikret.
• Den samme stresstesten i forhold til 5 prosentenheter høyere rente gjelder også i denne forskriften. Det betyr altså at låntaker må kunne betjene en 5 prosentenheter høyere rente på hele gjelden, både eksisterende og den som vurderes om skal innvilges.
• I tillegg kommer krav til at gjeld faktisk skal nedbetales, og det er fra før innført krav til at nedbetalingstiden ikke skal være for lang.

Samlet handler dette altså om å dempe veksten i innvilgede forbrukslån, ved at bankene må være mer restriktive i forhold til hvilke lån de innvilger og ikke.

Gjeldsregisteret – et sentralt hjelpemiddel for bankene

Manglende oversikt over total innvilget kreditt har vært en stor utfordring for bankene. Selv om en finansinstitusjon har ønsket å faktisk praktisere strenge regler, har det vært umulig å vite hvor mye usikret gjeld en søker egentlig har. Det finnes flere eksempler på at media har gjennomført tester og fått innvilget titalls forbrukslån på samme gang. Uten en oversikt over samlet gjeld hadde også kravene i den nye forskriften ikke hatt noen hensikt, da de uansett ikke hadde kunnet praktiseres.

En ytterligere fordel med gjeldsregisteret, er at det er tilgjengelig også for sluttkunden. Det betyr at alle privatpersoner i Norge kan søke opp sin egen gjeld i gjeldsregisteret. Det kan være svært nyttig hvis man vil få en komplett oversikt over hvilke kreditter som egentlig er innvilget. Med denne oversikten er det mulig å både si opp ubrukte kreditter, og eventuelt oppdage gjeld som du ikke var klar over.

Denne tilgangen til gjeldsregisteret medfører også at det ikke er mulig å skjule eksisterende kreditter i forbindelse med søknad om nye forbrukslån. Tidligere er det mange som helt enkelt ikke har oppgitt all gjeld i søknaden, og det er i forbindelse med denne endringen som vi sannsynligvis vil se den største forskjellen i forhold til avslag på søknader om ny kreditt.

Det samlede gjeldsregisteret ble innført i 2019, og 2020 blir altså da det første hele året der forskriften gjelder og dessuten kan praktiseres basert på korrekte opplysninger. I utgangspunktet er denne forskriften et midlertidig tiltak, men hvis det ser ut til at forskriften har en effekt på markedet vil den sannsynligvis også forlenges sammen med boliglånsforskriften.

Nordmenns forbruksgjeld

Data fra 2019 tilsier at det er svært mange nordmenn som har usikret gjeld i en eller annen form:

Det finnes både grunner til uro og noen gledelige tall i denne statistikken. Det er tross alt bare en fjerdedel av nordmenn som har noen form for usikret gjeld, noen ganger kan man få inntrykk av at alle nordmenn har denne type gjeld. Samtidig er det vanskelig å si hvordan man egentlig skal tolke at 45 % er kredittkort og 75 % refinansiering, det kan tyde på at en god del av den usikrede gjelden er kredittkortbruk som ikke har vært helt i henhold til betjeningsevne.

Mot bakgrunn av dette vil den nye forskriften helt sikkert få en ganske umiddelbar effekt i forhold til at færre nye forbrukslån og kredittkort vil innvilges. Spesielt mot bakgrunn av tilgangen til det nye gjeldsregisteret vil vi se full effekt av dette i 2020, og det blir spennende å se hvordan effekten blir utover året.

Samtidig er det lett å se et problem i forbindelse med denne forskriften, hva gjelder refinansiering. I og med at det åpenbart er mange som allerede har gjeld med høy rente, eller som vil pådra seg gjeld innenfor eksisterende kreditter, er det viktig at det er mulig å refinansiere slik gjeld med en lavere rente. Heldigvis åpner forskriften spesifikt for dette, den skal ikke være noen hindring for refinansiering så lenge som beløpet som refinansieres ikke er høyere enn gjelden som skal refinansieres. Dette gjelder dessuten selvfølgelig også hvis den opprinnelige gjelden ikke er innvilget i henhold til den nye forskriften.

Samlet vil den nye forskriften om utlånspraksis for forbrukslån sannsynligvis være positiv for både låntakere og finansforetak. På kort sikt kan det oppleves som kjedelig at lån ikke blir innvilget, og bankene vil oppleve lavere omsetning. På lang sikt vil dette likevel legge til rette for et mer fornuftig gjeldsnivå, og dessuten en sunnere bransje med lavere grad av tap på kreditter. Forbrukslån vil fortsatt være tilgjengelig, og det er viktig å legge merke til at forskriften åpner for noen avvik på lik linje med boliglånsforskriften, men det vil være et sunnere og mer balansert marked.

Referanser

1. Finansdepartementet. Regjeringen innfører nye krav til banker som tilbyr forbrukslån. 12.02.2019 / regjeringen.no
2. Finansdepartementet. Forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån. 12.02.2019 / lovdata.no
3. Finansielt utsyn. juni 2019 / www.finanstilsynet.no
4. Vegard Tjørhom, Tore Tollersrud. 567.000 nordmenn lar kredittkortgjelda løpe. 27.06.2019 / www.nrk.no